De fineste gavene

God kveld i alle stuer!

Denne lørdagen har virkelig vært rolig og koselig. Idag tidlig hentet jeg en liten engel hos mormor, for hun hadde sovet der ❤
Og rett fra mormor så skulle hun i bursdagsselskap til gode venninner i klassen. Mens jentene hadde bursdag, så hadde gutta mine det moro med å spille Playstation sammen. Her er det samarbeid på høyt nivå, med jubling og high fives. Haha. Elsker å se de sånn sammen, med begges capser bak frem.

Når alle var hjemme igjen, så hadde barna det koselig med musikk og perler i en laaang stund, og jeg fikk være den heldige som strøk alle perlebrettene én etter én.

Så fikk vi kjempekoselig middagsbesøk av en barndomskompis av oss, hvor vi endte med å skravle i mange timer. Nå sover selvfølgelig små, og besøket har dratt hjem.

Denne her er til deg mamma.. ❤ Hvor koselig er ikke disse gavene? 

Disse nydelige lysene fikk jeg av min datter. De skulle egentlig være julegave, men hu klarte ikke å vente. Lille vennen min. Dette har hu nemlig laget selv hos mormor. Smeltet lys, satt i veke og lagt på glitter. Var de ikke fine?

Har nesten ikke hjerte til å brenne de ❤ Gaver som dette betyr alt. Hver lille ting de har med fra barnehagen eller skolen, hvor de har lagt sitt hjerte og sin sjel. Jeg elsker det. Neo har stolt kommet hjem med de fineste perler om dagen, for å gjøre meg glad. Og det rører hjertet mitt.

Denne var han veldig stolt av. Skrevet navnet selv, og tegnet Hulken akkurat som han skal være.

Disse står på hylle i en vase. Anabelle sitt kunstverk fra SFO.

Det er jo selvfølgelig tegninger som få slippe, og alt kan ikke stå fremme hele tiden. Men det meste tar jeg vare på. For dette er måten et barn kan si at de er glade i deg. Noen ser kanskje bare en pinne, men for et barn kan denne pinnen symbolisere en magisk beskyttelse eller rett og slett hjertet sitt. De har tenkt på deg. For hver stein, blomst, perle eller blad. De kunne gitt det til hvem de ville, de ga det til deg. ❤

#irritabel

Jeg er så lei for det folkens. Det skal så innmari lite som skal til før jeg blir skikkelig irritert og mannevond.
Det går egentlig ikke an å forklare, for det kan være de små tingene som får det til å eksplodere.

Reklamer er i høysete med å irritere vettet av meg. Her kommer noen eksempler:

Skodareklame; helt ok frem til familie begynner å synge på reklamesangen som de tydelig ikke kan. La oss alle bryte ut i en catchy tune som ingen kan, hvor vi smiler falskt og som ikke har noe med bil å gjøre.

Kiwi; Hvorfor skal den blonde jenta som er tøffere enn toget danse keitete rundt? Det blir bare teit! Beklager. Jeg vet du bare er blid, men ikke dans.

Unge foreldre; Helt ok program. Men den bittelille kommentaren på Stavangerdialekt - for en sexyy daddyy. Give me a break.

Dette kan ha noe å gjøre med hormoner og dårlig form. For alt som skal være påtatt morsomt, eller overdrevent gjør meg bare skikkelig sint. Jeg rister på hodet alene i stua. Så jeg beklager på forhånd.

Men jeg kan gå like fort fra dette, til å strigråte av at Neo synger På låven sitter Nissen. Fuck you hormones.
#pregnantproblems

Vi skal alle ha dette !

Det stygge har blitt en trend. Og jeg elsker trender som dette.
I fjor hadde både jeg, Fredrik og barna Ugly Christmas Sweather.

I år blir jo intet unntak (!) Men i år har også Mario, mamma og mormor hengt seg på. I tillegg må baby også ha, selvfølgelig.

Jeg hadde også ved et uhell bestilt en til fredrik med bjeller på, så nå kan han ikke hjemme seg!

Jeg elsker disse genserne, og de finnes jo i alle butikker nå. De er så kule. Vi vet ikke helt hvilken dag vi skal kjøre på med matchende julegensere, men jeg sa til broren min at han måtte ha på sin i hele desember, haha.

Har du en sånn genser?
Hvis ikke må du rett og slett investere i en altså. Barna mine må nok få en ny, de vokser jo fra alt de har. Rart det der...

Jeg håper sannelig min passer i år også, det virker jo ikke som baby vil ut noen gang. Jaja, jeg vet at det fortsatt er noen uker til termin, men vi gleder oss så masse.

Nå er jeg allerede i morgenkåpa mi jeg, så sånn ser fredagskvelden ut. Love it.
Hva er planen deres for helgen?

Er det lov ha en drlig dag?

Blæ. Denne dagen består kun av halsbrann, dårlig form og en litt hoven Beccy.

Men da kan jeg jo ha bilde fra litt tidligere, hvor jeg følte meg funky fresh. Haha.
Det er allerede mørkt ute, formen er så langt fra det jeg ønsker og jeg tror ikke jeg skal gjøre så mye.
Barna er blide da, og det er fint. De har hatt en fin dag med skolebesøk og turdag med kakao. Det er jeg så glad for. Det hjelper jo litt på humøret mitt å få hjem solstråler ❤

Anabelle skal danse idag, noe hun elsker. Så denne torsdagen er nok fin for de små.
Jeg får kanskje se en julefilm etterpå for å komme meg i en eller annen sinnstemning enn den jeg har akkurat nå. Varm dusj, gløgg og julefilm? Det må jo bare hjelpe!

Har dere en fin torsdag? Selv om det er en mørk og dyster novemberdag? Det håper jeg!

Vi blogges snart ❤

Styres samfunnet vrt av rikdom?

Idag fikk jeg et valg.
Da jeg skulle hjelpe lillebror med å booke time til røntgen fikk jeg to valg.

Det ene er betale privat - få time raskt.
Den andre er å betale kun egenandel - lang ventetid.

Dette bekymrer meg litt. For i Norge er vi jo heldige som har dette helsesystemet som vi har, og vi betaler skatt for å kunne ha det godt når vi har det vanskelig.
Denne egenandelen vi betaler, er jo fordi vi har skatter og avgifter i Norge for å kunne ha det slik vi har det.

Men, når det er sagt - så blir det jo et skille allikevel på fattig og rik. Har du masse penger, og er villig til å betale så kan du få time nesten samme dag.
Betaler du "kun" egenandel så kan en ventetid være på flere uker.
Hvorfor er det sånn?

Da blir jo fokuset på pengene du kan betale, ikke på skadeomfanget eller hvor vondt du har.
Så hva velger man? Selvfølgelig tar man ikke røntgen, MR og andre medisinske undersøkelser fordi alt er bra, og fordi kroppen fungerer.
Man tar dette fordi vi må, fordi man har problemer eller vondter som må fikses. Skal det settes en pris på det? Er det riktig? 

Da lager vi klasseskiller på mennesker som vi ikke ønsker her i landet?
Dessuten forstår jeg ikke at ventetid kan variere så veldig på mengden penger du er villig til å betale.
Menneskene er på jobb, og timene er jo tydeligvis tilgjengelige? Er det ikke da rettferdig at alle har krav på alle timer?

Hva tenker dere? Har dere vært i samme situasjon? 

Tusen hjertelig takk!

Siden kl. 00.00 i natt har det kommet inn mange rørende hilsner fra fantastiske mennesker, for å ønske meg gratulerer med dagen.

Jeg ble vekket med gave på senga av den fine kjæresten min ❤
Når Neo våknet 15 min senere ropte han fra senga si, litt hes, gratulerer med dagen mamma!
Anabelle har perlet nydelig hjerte og sendt opp hele 28 (!) bursdagsraketter i form av farger, glitter og sang her i stua.

Samtidig har jeg blitt feiret med hyggelige hilsner, gode klemmer, flotte gaver og ikke minst en deilig lunsj.
Tusen tusen takk. Jeg er evig takknemlig for alt sammen. Det gjør ingenting å bli et år eldre når man har så fine mennesker i livet sitt. ❤

Fin hjerteperle med favorittfarger!

Se på denne da... Mamma vet hva jeg liker ❤ Nå skal jeg kose meg videre med familien min - og deilig bursdagsjokolade fra Kitchen som jeg fikk av butikken istad. *stas*

Bursdag er alltid gøy altså. Vi blogges!

Nr er det greit begynne pynte til jul?

Kom igjen folkens, gi meg litt motstand, gi meg litt diskusjon!

Vi må sprite opp med litt heavy meninger idag. Og hva er vel bedre enn å diskutere noe som alle har et forhold til, og som er et tema hvert år? JUL!

For ca 10 dager siden skjedde det. Jeg sto på kjøkkenet. (Haha, dette kunne vært et helt eget innlegg. Det var en gang da Rebecca lagde mat!
Men den historien ville vært så søkt at ingen ville trodd meg)
Men jeg sto faktisk på kjøkkenet, for å lage kake til Anabelles bursdag. Og da skrudde jeg som vanlig på radioen min på P7 klem (som jeg elsker). P7 klem har nå blitt til julekanalen, så litt ufrivillig fikk jeg høre på både Last Christmas og Driving home for Christmas. Men jeg hadde ikke vett til å skru det av, så jeg begynte heller å synge for full hals.

Og så, 10 min senere, kom samboeren på kjøkkenet. Sa konsekvent nei, og byttet kanal! Makan.
Litt enig var jeg jo, for jeg vil ikke bli lei av at Maria Mena skal hjem til jul eller at mamma kysset nissen...

Her er vi masse uenige mennesker. Noen har allerede startet på julebrus og marsipangriser, synger julesanger for full hals og har satt opp juletreet. Og andre løper forbi alt rødt i butikkene, mens de holder seg for ørene før de hører julebjeller og sang.

Så, diskuter - please. Når er det innafor å pynte til jul? Når kan man så smått starte med julefilmer, kokosmakroner, kanelduftende lys og pepperkakesmakende frappe på Starbucks?
(Som jeg faktisk ikke fikk idag av samboer som gikk FORBI Starbucks, snufs).

Når kan julen ønskes velkommen? Og dere julehatende grønne vesener som ikke pynter eller liker jul, dere kan også kommentere. Selv om jeg sikkert kommer til å prøve å overbevise dere med mitt søte julevesen (!)

Bilde er ikke fra i år. FYI.

Nei, dette har jeg ikke tid til...

Dette går jo ikke. Hvordan skal jeg rekke det?

Jeg har nå sjekket kalenderen, og vi må gjøre noen endringer.
Etter jordmortimen idag fikk jeg vite at hode var godt festet, og at lillemann bare kan komme. Så da tenkte jeg på passende datoer å føde.

Skal vi se, denne uken er foreløpig stille og rolig. Men nå har det seg sånn at Anabelle skal i en bursdag på lørdag.
I morgen har jeg selv bursdag, og skal spise lunsj.
Torsdager er det turdag både på skole og barnehage, så det går ikke.

Så hvis vi flytter det én uke da. Nei har du sett, da har vi kiropraktor, mulig visning, Anabelle skal ta en vaksine. Min mor har bursdag, danseoppvisning og Black Friday!
Dette går jo bare ikke. Så da passer ikke denne uken heller. Søren altså.

Uken etter er det jo tilbake til jordmor, tilstelninger i bhg og skole, og for å ikke snakke om alt som skal fikses til første søndag i advent. Nei.
Og det blir jo uaktuelt å sette julen på pause, så da foreslår jeg at vi kan vente pent med baby til januar/februar.
Dette er stille måneder uten masse gjøremål. Så da regner jeg med at både jeg og baby har en forståelse om at vi bare må vente.

Okey da.. Han skal få komme når han vil! Nå er det jo så enkelt at man ikke kan planlegge en vanlig fødsel. Vi blir liksom bare hengende her å vente, og legge oss hver kveld å tenke - skjer det i natt?

Han skal få komme akkurat når han er klar for det, for jeg har ingenting jeg skulle ha sagt allikevel.
Alle planer blir gjennomført på en eller annen måte, med eller uten baby.
Men - han kan prøve seg å røre Black Friday shopping (!) Haha.

This one's for you

We're in this together
Hear our hearts beat together
We stand strong together
We're in this forever
This one's for you

Da jeg var langt, langt nede var du der. Du er min støtte, min hverdagshelt, mine skuldre å gråte på.
Du fikk en rolle i livene våres da vi hadde det som verst, og du har stått med rak rygg gjennom alt sammen for oss.

Du har gitt de beste klemmer, lekt utallige timer på soveromsgulv, feiret små og store begivenheter (bursdag, første skoledag, avslutninger, hver eneste tann som har falt ut) og du har stilt opp på en måte som jeg aldri trodde noen kunne.
Du har stått opp for oss. Du har vært en superhelt når vi har trengt det, og du har blåst, trøstet og satt på plaster.

Du fortjener faktisk en gratulerer med farsdagen! Du er en fantastisk bonuspappa ❤ Vi elsker deg Fredrik, akkurat som den tullingen du er.
Tusen takk, for den du er hver eneste dag.

Hvem er du?

Jeg vil virkelig vite svaret på de viktige spørsmålene jeg. Ikke bare høre om mange historier om hva du jobbet med, hvem du håpte du skulle bli eller hvorfor livet tok vendinger du ikke ønsket.

Bare se rundt oss. Det er faktisk krig, elendighet og triste overskrifter mer enn én gang om dagen.
Vi har tilgang til alt av informasjon på godt og vondt. Så når vi møter hverandre, kanskje for første gang - eller etter mange år. La oss heller fokusere på de store viktige spørsmålene i livet.

Er du lykkelig? Går det bra med deg? Hvem er du?

For alle har vi solskinnshistorier, eller en tid hvor alt gikk på skinner.
Men mesteparten av tiden så har alle noe de sliter med. Noen sider av oss vi kanskje ikke er så stolte av, men som er desto viktigere å snakke om.
Når du spør noen, spør om de tingene som betyr noe. Ikke grav i ting som faktisk ikke betyr noe.

Hvem bryr seg egentlig om hva du gjør, hvor mye penger du tjener, hvor mange år du har jobbet på samme sted eller hvorfor du ikke valgte retningen som du hadde tenkt.
Har du det bra? Er du lykkelig? For det er alt som betyr noe i det lange løp. Livet er allerede så skjørt og sårbart.

1 mnd... Eller?

Disse dagene er bare vente, vente og vente. Hva venter vi på?
Vi venter på at det skal være akseptabelt å høre på julemusikk og se julefilm.

Jeg skal innrømme at jeg alltid venter på det, men det er kanskje ikke hovedattraksjon? For jeg har snart bursdag!

Og vanligvis ville dette vært nedtelling av dager og kiling i magen. Men nei. Det er heller ikke det jeg venter på.
Idag er det én måned igjen til termin. Og det er kanskje det vi hjemme venter på aller mest, at lillebror skal komme.
Vi ønsker oss veldig å hilse på han nå, og ikke minst få planlagt alt vi skal fremover. Alle dager og netter nå er jeg jo i mangel på søvn over alt jeg skulle ha gjort, om fødsel går i gang og ikke minst alt som skal skje fremover i tiden nå.. ❤ Skal lillebror få være med på Neos bursdag?

Noen gode tips mens man venter som et lite barn venter på julaften? Det tas imot med stor takk!

Ingen dans p roser

Åh, det er så fantastisk! Tenk at du lager et lite menneske inni deg...
Du gløder (!)

Vær ærlig. Det er kun svetteperler på pannen og rosa kinn fordi du gikk 2 meter som gjør at du gløder.
Nettopp fordi at gløden nærmer seg den styrkeøkten, som du vanligvis får dette ansiktet av.

Dessverre har det blitt sånn at en graviditet i sosiale medier og på blogger er en helt fantastisk begivenhet uten noen som helst problem.
Kjendiser fremstiller graviditet, fødsel og barseltid som en stor rosa sky.

Vi som har fått noen barn før, vet at dette er slitsomme greier. At det er fantastisk, ja! At det er magisk, absolutt. Men er det slitsomt - å ja! Og det er det viktig at jenter vet.
At når de går inn i en graviditet så er det ikke bare en nydelig voksende mage, tjukkere hår og hyggelige spark.
Det er også halsbrann, hovne bein, en mulig økning i skostørrelse, litt rampete bekken osv.

Jeg tror at ved å gå inn med innstilling at dette kan bli både slitsomt, du gråter uten grunn og at du tar hver dag som den kommer, så vil både baby og barseltid bli relativt mye enklere.
Vi må generelt senke forventningene våre til ting. Ved å ha høye forventninger, så blir man skuffet når ringene under øynene kommer eller babyen faktisk ikke ville ha smokk.

Slapp av litt. ❤

Tilfeldig at denne karakteren i tegneserien heter Rebecca...? Haha!

Hvorfor tar du sjansen?

Dette skrives med den visshet om at jeg kommer til å få høre fra det selverklærte mammapolitiet, men det skremmer meg svært lite.

Det er nemlig noe jeg føler på at må bli sagt.

Når man får beskjed om at man er gravid, så får man et stort ansvar. Det spiller ingen rolle om dette barnet er planlagt eller ikke, for ditt liv blir uansett snudd på hode.
Man har kanskje drømt om denne dagen da en graviditetstest skal være positiv, eller man får en positiv overraskelse.
Uansett, fra den dagen du vet at du er gravid må du ta et valg.

Den dagen du bestemmer deg for at du ønsker å bringe frem dette uskyldige barnet som ikke har bedt om å komme til verden, så skal du sette dette barnet først!

I løpet av en lang graviditet finnes det ting man bør styre helt unna, røyk, alkohol og snus. Men det finnes også råd fra leger og helsedirektoratet om hva man bør spise, holde seg unna og ikke minst ta i tillegg for at babyen skal ha en best mulig forutsetning for å vokse, bli sterk og frisk.

Hvorfor i all verden ønsker noen å trosse disse tingene?
Dette er snakk om 9 mnd av ditt liv, for at ditt ufødte barn skal få det livet det fortjener. Hvor vanskelig kan det være å følge opp disse rådene?
Jeg har lest om mødre som gir fullstendig blanke i alt som rådes og frarådes, og som sier at alt dette er sterkt overdrevet.

Også i denne sammenheng er det flere som sier at, før spiste og drakk vi alt - og det gikk jo fint. Så disse rådene trenger vi ikke ta hensyn.
Og ja, mest sannsynlig går det bra, selv med for høyt koffeininntak, oster, rått kjøtt og en snus nå og da.

Men hvorfor vil du ta den sjansen? Tenk om det ikke går bra? Var det verdt det, fordi du skulle tenke på deg selv i 9 mnd istedet for å gi babyen din de aller beste forutsetninger?
Jeg forstår bare ikke den prioriteringen? Man må da ønske sitt barn det beste, for vet du hva, dette barnet har ikke bedt om å bli født.
Og hvis du ikke kan sette dine behov bort i 9 mnd, hvordan har du tenkt morsrollen din videre?

Jeg har nå snart 3 svangerskap bak meg. Og jeg har faktisk lyttet til råd fra leger og helsedirektorat i Norge. Jeg tar ikke den risikoen, fordi det kanskje går bra? Nå vet vi mer. Det er forsket på mer, og om det finnes en sjanse for at det ikke går bra, så ønsker ikke jeg å utsette mine barn for dette. Så enkelt er det.

Hva med de som ikke har en far?

Det er ikke et sted jeg ikke ser det.
T-skjorter med print, morsomme kopper, gavepakker med hjerter eller diplomer om fantastiske fedre landet over.

Det myldrer med reklame og informasjon om den kommende farsdagen.

I alle år har jeg skrevet at en morsdag eller en farsdag ikke har betydd så mye for vår familie. Rett og slett fordi vi har elsket hverandre hver dag, hele året. Denne dagen er ikke markert annet enn med kaffe eller en melding.
Jeg har alltid tenkt at foreldre er noe man er født med, noen som er ment å elske deg resten av ditt liv - fullstendig betingelsesløst.
Det å ha en mamma og pappa i min barndom gjorde at jeg ikke trengte å frykte noen ting, selv om ytre faktorer var forferdelig vanskelig. For familie - det har man alltid!

Så feil kunne jeg ta.
Det er ikke gitt at mennesker du trodde du hadde skulle elske deg for alltid. Plutselig ble den betingelsesløse kjærligheten alt annen enn betingelsesløs.
Jeg så min egen far forsvinne ut av døra for snart 2 år siden, og han så seg aldri tilbake.
Han tok et bevisst valg om å ikke lenger være min far.

Noen sier at dette kommer til å gå over. At jeg snart må komme over denne bitterheten og se at han er lykkelig.
Men hvordan kan jeg egentlig godta eller forstå at han var lykkelig uten meg? Den lille jenta hans, som trengte han.
Det blir sagt at han alltid kommer til å være min far. Men nei.
Han er kanskje biologisk sett min far, men han blir aldri en pappa igjen. 

Det er dessverre ikke alle fedre som fortjener en t-skjorte med SuperDad, eller en verdens beste pappa-kopp. Den må man gjøre seg fortjent til.

Denne farsdagen blir ikke annet enn en søndag som går forbi stille.
Jeg har ingen pappa lenger. Og jeg har dessverre sett mange som ikke fortjener den tittelen.
Når det er sagt, så skal også min samboer bli en pappa. Og hittil vet jeg at han hvertfall gjør en fantastisk jobb som en bonuspappa. Han setter familie først.
Jeg håper at han blir verdens beste pappa for sin lille engel, som en dag kan si, pappa elsket meg betingelsesløst.

Hele livet...

Tusen takk - evig takknemlig

Hei dere.

Dette er en ganske grå tirsdag, men da må man gjøre det beste ut av det inne.
Så da har jeg begynt på ommøblering og salg av ting her hjemme. Er det dette de kaller nesting?

Akkurat nå ser det ikke ut, men det blir nok bra. Med denne kroppen orker jeg bare litt og litt, haha.

Igår var jeg som skrevet på lunsj på Fratelli, og da fikk jeg så masse fint til mannen i magen ❤

Nå har han så mye fint! Så nå er vi egentlig alle enige om at han bare kan komme.

Tusen takk for så mye fint, det er helt perfekt.

Idag har jeg vært hos kiropraktor, noe som var veldig deilig idag. Korsryggen trengte litt hjelp. Utover det er det fortsettelse av prosjekt stue, og kanskje å begynne med ny sesong av Outlander?

Time will sjå. Vi blogges!

Bollekinn og klar for avgang

Denne dagen har vært så fin og innholdsrik.
Det skal sies at det ikke var mye søvn på denne kroppen på natta, men jeg spratt (så godt det går an å sprette med ball på magen) inn i dusjen klar for denne mandagen.

Vi leverte blide barn, og skulle så videre til Ahus for en ultralyd. Rett og slett for å sjekke om baby har det bra og vokser slik han skal. Jeg har jo hatt en stor lang jente, og en liten kjekk gutt - og denne gangen er baby midt i mellom.
Han ligger godt med hode ned, puh, og han vokser stor og sterk. Legene var veldig fornøyde med både han og magen.
Vi klarte dessverre ikke se åssen han ser ut, sikkert fordi han er en luring som pappaen sin, men han hadde runde gode kinn og koste seg der inne.

Etter ultralyd var jeg på en kjempekoselig lunsj i Lillestrøm, med fantastisk mat og hyggelig selskap. Italiensk kjøkken er jo aldri feil!
Tusen takk for en flott dag ❤

Kvelden har vært fin med Bella som gjorde lekser, Neo som kastet ballong med Fredrik og film. Akkurat sånn det skal være.
Nå ligger jeg i senga for å se på Netflix til jeg sovner, og det er absolutt ikke feil. Vi blogges!

P hell

Hei dere!

Denne uken har nå snart ferdig. Den har vært veldig hektisk og superflott. Alt gikk som jeg håpet, og enda bedre.

Vi har feiret prinsessa sin 7 årsdag med voksenbursdag. Det ble en fantastisk feiring, og jeg tror hu er kjempefornøyd selv med helgen.
Det har jo vært en uke med masse gjøremål, og gøy for barna. Så denne søndagen har vi egentlig bare trengt å slappe av. Virkelig bare ta det med ro, og få energi til en ny uke.

Det er jo ikke mindre å gjøre til uken heller. Så her i huset har vi det ganske avslappet. Filmer, tegning, mormorbesøk og mye kos. Akkurat det vi trenger.

Planen videre er så enkel som filmkveld i sofaen med pledd og lys - og det synes jeg er helt greit. Både fordi det er litt ruskevær og fordi vi fortjener det!
Hvis du ikke har sett den, så kan dere se på Coco, en herlig Disneyfilm. Jeg gråter og ler om hverandre, og har nå sett den både på norsk og engelsk.
Neo er nemlig veldig god på å både synge og danse, så her har vi masse show!

Nå kom Fredriksen med mat, så nå skal det spises. Vi blogges ❤

Rotten to the core

Noen ganger passer sanger godt til hvordan man faktisk føler seg. Denne sangen er på min datters spilleliste, fra Disney The Descendants.

Egentlig handler dette om barna til alle Disneys kjeltringer, men det er langt fra kjeltring jeg føler meg.
Jeg føler meg bare direkte råtten i kroppen, haha.

Idag har det vært litt på timeplanen. Legebesøk, henting av babyutstyr, utviklingsamtale på skolen, i butikken for å kjøpe inn til kake. På vei hjem fra butikken ringte bhg, med en liten sjukling som ville hjem. Han varte heldigvis til å ta bhgbilder, men så kom feberen. Da kom jeg vaglende som Dolly Duck, så raskt jeg fikk til.
Ikke rart jeg fikk litt latter og medlidenhet idag, for det begynner å bli vanskelig å gå med kulen på magen.

Så var det hjem med sykt barn, en spent jente som har dusjet og ryddet rommet sitt - mens jeg laget kake.
I morgen er nemlig voksenbursdag med litt fortsettelse av Halloweentema. Så våre gresskar står fremdeles ute, sammen med annen skummel pynt.
Nå er barna godt i seng, og jeg tror alle 4 (5) er klare for morgendagen.

Men jeg må bare si. Selv nydusjet og fresh, så føler jeg meg elendig. Haha. Hovne bein, stiv i legger og lår og generelt utslitt. Jeg vet ikke hvordan, mem tidligere idag fikk jeg nok superpower til å klippe tånegler. Det er jammen en prestasjon verdig en tåre i øyekroken og høy klapping altså.
Planen nå er denne: Ingen verdens ting.
Jeg skal ikke røre en muskel før jeg skal opp i senga. Alt annet får bare vente.

Ha en riktig god fredag! Håper kroppene deres behandler dere bedre enn min gjør akkurat nå. Man ønsker jo ikke å være rotten to the core, haha.
Vi blogges!

Her er et bilde av meg og Dr. Bombay. Why not? 

Mammaflelsen

Den kom krypende i natt. En slags følelse av lykke og tristhet på samme tid.

Det skjer hvert år. I natt sovnet jeg ikke før kl. 03.00. Hele hodet var fulle av tanker. Jeg minnet meg sykehus for 7 (!) år siden.
Jeg visste at kun om et par timer skulle klokken ringe, jeg stå opp med søvn i øynene, ordne istand et fat og tenne lys. Gråtkvalt prøvde jeg så pent jeg kunne å magisk vekke min datter med bursdagssang med lillebror på slep. Men da jeg så det lille bustete hode, og det tannløse vakre smilet så rant tårene enda mer. For min lille prinsesse har gledet seg, og ventet på denne dagen.

Men for en mamma så er hver bursdag både fin, og litt vanskelig.
Det lille barnet som man bar i armene sine vokser seg større og større, og tiden går bare fortere og fortere. Åssen skal man kunne henge med?
Tusen minner flommer over på dager som denne. Den dagen hun lærte å gå, et smil med en liten tann, et vink fra barnehage, de gode klemmene, nye ord, en hel ny verden ved skolestart - og nå en selvstendig fantastisk liten jente som leser, går på dans, gjør lekser og mener noe om det meste.

Mammafølelsen er så fantastisk, og den er så full av bekymring på samme tid. Har babyene mine det bra? Gjør jeg ting riktig? Stiller jeg opp nok? Vil de vokse opp med de samme problemene jeg hadde?
Hva med når de blir store, disse store spørsmålene om ansvar, sosiale medier? Det er så mye å kunne bekymre seg for!
Og det skal man. For man er alltid mamma. Ikke bare til en liten uskyldig baby, men hele livet. Man skal være et forbilde, en klippe og en støtte for sine barn. Du setter de foran alt. Du er villig til å gjøre alt, ofre alt og elske helt betingelsesløst.

Men mammafølelsen gjør også at du tidvis overdriver, bekymrer deg unødvendig og sliter litt med å slippe tak. For de små er ditt alt. Og hvert år de blir større, så mister du en liten del av den de var, mens du lærer nye sider å kjenne. En magisk reise rett og slett.
Idag gråter jeg litt av alt. Lykkelige tårer over det fineste i verden, det som gjør meg mest bekymret og lykkeligst.

Det å få lov å være mamma ❤

Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning
Waving goodbye with an absent-minded smile
I watch her go with a surge of that well-known sadness
And I have to sit down for a while

The feeling that I'm losing her forever
And without really entering her world
I'm glad whenever I can share her laughter
That funny little girl

Slipping through my fingers all the time
I try to capture every minute
The feeling in it
Slipping through my fingers all the time
Do I really see what's in her mind
Each time I think I'm close to knowing
She keeps on growing
Slipping through my fingers all the time

Mamma til ridder, heks og kickbokser!

Would you like an apple?
Nei. Jeg deler ikke. Haha. Jeg elsker epler om dagen. Ikke det verste å ha cravings på..

Idag har det jammen meg vært Halloween. Vi har ordnet og fikset til denne herlige dagen.

Vi skal jo ha fest til helgen også. Halloween varer lenge, haha.

Denne trivelige karen delte ut godteri, litt motvillig. Men alle skal få.
Fredrik gikk knask eller knep med en Zombieheks og en ridder, mens jeg passet på at alle andre skumlinger fikk godteri.

Så ble Bella kjørt til Halloweenfest på skolen, og Ridder Neo hjalp med å dele ut godterier.

Denne dagen er morsom for store og små. Jeg satt inne med levende lys, Halloweenliste på Spotify og skremte små barn, mohaha.

Hva er dette? Nei, det var bare det jeg brukte når jeg lagde middag. Å, mener du den pizzaen jeg bestilte?

Nå sover ridder og heks, og jeg har satt meg ned med eple mitt.
Mens lille baby i magen danser eller øver på oppgradering av kickbokserbelte sitt (!)

Har dere feiret, pyntet eller gått knask eller knep? Jeg vet at mange ikke synes noe om Halloween. Men dette har kommet for å bli. Dessuten er det kjempemoro!

N starter det

Det er idag den begynner. Selve nedtellingen til alt som skal skje fremover.

Det finnes ikke noe tvil om at dette er de hyggeligste og mest hektiske månedene hvert år.
I morgen starter vi med Halloween, men denne dagen er ikke bare en dag for utkledning, knask eller knep og skumle dekorasjoner - min tante og min kusine har bursdag begge to. Og de setter startskuddet for ca alle bursdager og sammenkomster på denne siden av året.

Dagen etter Halloween kjenner jeg en jente som blir 7 år (!) Og dette er en stor dag, og skal selvfølgelig feires.
Noe vi har lagt til den kommende helgen.

Ikke minst har jeg bursdag i november, min mor og en lykkelig 5 åring i desember. Og mellom alt dette så skal det jo komme en babybror som også må få bursdagen sin ❤
Men november og desember er jo ikke akkurat bare bursdager, det er skolearrangement, barnehagearrangement, nedtelling til de deilige juledagene og ikke minst mange familietradisjoner som vi skal kose oss med.

Dette blir en veldig fin slutt på 2018. Masse kos og moro med de jeg elsker mest. Hele familien min. ❤ Dette kaoset og de hektiske dagene kan ikke bli annet enn veldig fine i dagene med nedtellinger til stort sett alt. Og dere skal selvfølgelig få være med.

Familieverksted!

Med hode under armen, og knivene i hånden var vi klare for kvelden.
Først skulle vi innta deilig lasagnemiddag, og så skulle det skje.

Det er viktig å sette stemningen ordentlig så vi fant frem en Halloweenspilleliste på Spotify, før vi la frem redskaper og disse store gresskarhodene. Nå skal vi skjæææære, sa kjerringa. Neida. Men joda, vi skulle skjære.

Dere ser kanskje hva vi har forberedt?
Vi elsker Halloween, så idag har vi skjært gresskar.

Barna fikk velge hvert sitt, og de har kastet ut all gørra, tegnet og skjært! Superflinke unger. Og det er jo så gøy.

Dette var team girls sin. Anabelle ville ha spøkelse, så da tegnet hu inn og vi skar så godt vi bare kunne. Det var mye latter og støle armer etterhvert.
Men se det resultatet da? #happy

Dette er guttas kule Flaggermus. Mulig at Neo ble litt berørt av Batman i denne oppgaven også, men her tegnet Fredrik og Neo skar. Det ble så kult!

Dette er jomfrugresskaret til Fredriksen også, så jeg er ganske stolt, haha.

Jeg må si at vi synes de er ganske kule. Vi måtte faktisk ut å se på de flere ganger. Frem mot Halloween skal hele huset gjøres om til skrekkhus, for vi leker vel ikke Halloween gjør vi vel?

Her tar vi hver tradisjon og oppgave med blodig alvor.
Heldigvis ingen blodige fingre etter dagens oppgave. Men nå fortjener vi jammen meg julmust og marsipangris for jobben. Etter en dusj.

Forresten, barna sover allerede. Slike alvorlige oppgaver tar på enhver liten kropp altså.

Party animal

God natt alle sammen. Eller kanskje er det god morgen til de som leser denne på morgenkvisten på jobb, eller i den hektiske mandagsmorgenen.

Jeg kommer nok til å ligge våken en god stund. Det slår aldri feil. Jeg er trøtt når jeg er nede i stua, og våkner til liv så fort hodet treffer puta.
Jeg tror da hjernen min tenker at jeg skal ordne alt som ikke er ordnet, enten det er for morgendagen eller flere uker frem i tid. La oss ligge å gruble på dette kl. 00.30 på natten, for da kan man jo absolutt gjøre alt.
Jeg har blitt litt flinkere på å lage lister, for de nettene hvor det ikke gir seg før jeg har det nedskrevet. Det kan roe meg.

Men det skal også sies at den lille rampen i magen min også elsker når jeg legger meg ned.
Det er akkurat som en privat fest i magen jeg ikke ville gå i. Jeg har ikke noe valg, selve dansingen gir meg halsbrann og ingen side gjør det bedre. Jeg vil ikke på party om natten. Jeg vil egentlig bare sove litt.
Det beste er jo om jeg tror jeg får sove når rampen er ute av magen. For da er det alt annet enn party. Da er det sikkert verdens undergang på soverommet med bleieskift, flasker, smokker på gulvet og febrilske vuggebevegelser i håp om at lille kan sove bare litt.

Uansett om dette er det vi har foran oss, så gleder vi oss. Vi vil møte mageboer snart. Vi vil se åssen han ser ut, vite hvordan han er. Om han er den ivrige lille sprettballen i magen - eller en liten rolig mann med få bekymringer annet enn mat.

Nå får jeg prøve å sove litt. *legge seg over på venstre side* sånn at kroppen ligger riktig i forhold til organer og forhindring av sure oppstøt gjennom natten. Så håper jeg snart hodet skrur seg av, babyen roer seg og at vi får besøke drømmeland hvertfall et par timer. ❤

Jeg ble ikke en avokado.

Planen var avokado. Planen var jordbær. En eller annen frukt eller grønt jeg kunne kamuflere meg som.

Halloweenfest i uke 34 av et svangerskap setter sine begrensninger på antrekket, men jeg synes vi fant en god løsning!

Jeg har jo spilt i Grease tidligere da jeg spilte i barne og ungdomsteater. Det skal sies at jeg da spilte Jan, og var en litt tynnere versjon av meg selv. Men jakka, brillene og veska hadde jeg jo.
Så med litt krøller i håret, rød leppestift og åletrange thights så fikk jeg til en høygravid Sandy.
Og etter en stund på badet med nåtidens brylkrem (hårvoks) så forvandlet vi Fredriksen til min Danny.

Jeg synes vi ble ganske så søte, jeg. Det skal sies at resten av festen var creepy med skikkelig kule skumle kostymer - men vi tok det vi hadde i skapet og gjorde det beste ut av det.

Takk for festen Tonje, vi hadde det kjempekoselig. Så mye fine folk ❤
Vi ble der frem til resten av gjengen skulle på byen, da kjørte vi hjem til sofaen og reprise av Stjernekamp.
Sånn er det å være småbarnsforeldre, haha.
Har du vært på fest i helgen? Hva kledde du deg ut som?

Bolle i ovnen!

Jeg har en hemmelighet til dere. Dere vet nok ikke dette her, så derfor føler jeg at det må deles.

Mamma, hadde boller i ovnen istad. Mange faktisk! Mamma lager nemlig verdens beste boller.
Trodde du at jeg skulle si at jeg har en bolle i ovnen? Ikke så rart med kroppsfasongen om dagen.

Men det er helt sant, jeg har også flere boller i ovnen nå. For jeg slukte både kringle og vanlige boller med perfekt topping rått. Så hemmeligheten er at mamma er rå på å bake.
Til vår favør altså, for da kan vi kooose oss med boller til filmkveld! Tusen takk mamma ❤

Idag har jeg hatt hyggelig besøk, og hentet kostyme til i morgen. Hva jeg skal trylle meg til på Halloweenfest i morgen, må du inn å se senere.
Nå skal jeg dusje, og så blir det vel film. Hvilken har vi ikke diskutert oss frem til enda... Forslag?

Hst og juleinspirasjon!

Som mange vet så elsker jeg pynt og lys. Og hva er bedre enn kombinasjonen?
Det er grunnen til at jeg i 2012 startet med Partylite.

Jeg har delt link til den nye katalogen flere ganger på Facebook, men nå tenkte jeg å vise noen favoritter i en collage jeg har laget til dere.
Forhåpentligvis får dere inspirasjon til hjemmet, til jul eller gaver til tiden fremover.

Det er jo endelig høsten, og høysesong for lys og varme. Som jeg elsker!

Dette er jo typisk høst! Søte dyredekorasjoner og glød i alle lysestaker.

Mine favoritter er og forblir det vakre lyset i våre Glolites. De brenner en halv evighet, de lyser hele veien gjennom og de brenner så pent. Har du prøvd de før?

Dette er min favoritthøytid. Julen. Jul er magisk! Og da skal alt rundt ha den samme magien. Hva er vel bedre enn deilige dufter, og nydelige dekorasjoner?

Her er en liten inspirasjon til gaveideer! Det trenger vel de fleste?

Altså, hvor nydelig er ikke disse? De små musene, englene... Det gir meg følelsen av sofatid med Disney på tv og marsipan i bøttevis.. ❤

Vil du se mer eller se priser på det jeg har vist? Trykk her!
Håper du fikk noe inspirasjon, ønsker eller gaveideer.

God shopping.

Meg eller huset!

Denne uken har det vært sånn. Man må faktisk velge.
Hva skal man orke? Denne uken har prioritering vært på å ordne, og rydde.
Jeg har lagt ut masse flott for salg, jeg har tatt imot Partylitebestillinger - for nå er det jo både tid for å pynte og kose seg inne, og ikke minst begynne å tenke på julegaver!

Marsipanen og julebrusen har kommet til butikkene, uansett om vi vil eller ikke. Så da kan man jo begynne tidlig med julegavehandlingen ❤
Jeg har vært hos jordmor på kontroll idag, fikset til Anabelles voksenbursdag  og ordnet for denne uka.
Det er masse som skal gjøres, så det jeg ikke alltid får til er å se smashing ut. Idag har jeg på meg Fredriks treningsbukse (sorry honey), og håret i hestehale. Det var så langt jeg kom!

Formen er høygravid. Rett og slett. Intet mer eller mindre. Men jeg trøster meg med at nå nærmer alt seg, og at alt er bra med oss.

Vi blogges senere. Nå skal middagen i magen og Anabelle snart på dansing.

Hva gjr vi da..?

Vi har kommet ganske langt når det gjelder utvikling i 2018. På egentlig alle områder.

Bare tenk på hva vi får vite om babyen i magen mange uker før dette mennesket kommer til vår jord. Før var det bare å vente på babyen, for man visste ikke kjønn, eller eventuelle sykdommer. Nå avklares alt måneder før babyen ser dagens lys.

For å ikke snakke om mobilene vi har i hånden. Det var mange diskusjoner da jeg var liten om stråling, og om dette kunne være skadelig. Så jeg hadde en skeptisk mamma, som ikke ønsket at jeg skulle få telefon for tidlig.
Nå har stort sett alle barn på 6-7 et forhold til telefon, Ipad eller pc. De er bedre enn oss. De kan sangene, spillene, YouTube og alt før vi rekker å henge med.
Vi begrenser det veldig her hjemme. Lek ute er fremdeles vinneren, og sånn håper jeg vi kan ha det endel år til.

Men det er ingenting vi kan gjøre for å stoppe utviklingen vi har.
Nå lages det roboter som skal erstatte oss i alt vi gjør. Jobb, husarbeid og tilogmed i kjærlighet. For nå finnes det faktisk en ekte robot med stemme, bevegelse og mulighet for sex.
Blir vi til slutt erstattet av teknologien vi selv har skapt?

Hvis roboter eller maskiner tar over arbeidskraft og ekteskap, så sitter vi igjen med en verden uten jobber og kjærlighet. Det blir litt stusselig.
For har man en robot til kjæreste, så kan man i teorien stille den inn til å være "den perfekte kjæreste". Hvorfor skal man tillate forhold med feil da? Hvis alt kan være feilfritt?
Jeg har sett mennesker rundt om i verden i seriøse forhold med roboter eller apper.

På den måten skremmer teknologi meg. Nå er tilogmed penger på internett. Bitcoin blir mer og mer brukt, istedet for penger. Så snart er alt vi er vant til erstattet med andre ting.
Kommer vi til å miste kontrollen? Vil vi bli en verden med skreddersydde barn uten feil, med roboter som gjør alt og uten mulighet til å inntjene penger som faktisk bare er en kode på internett?
Hvordan skal vi gå rundt da?

Teknologi er veldig spennende. Snart er menneskeheten bare en stor app. Liker du utviklingen eller skremmer den deg?

New in - hjemme!

Idag har vi vært på IKEA. Der er det alltid noe man trenger. Stort sett så havner mer i kurven enn det man skulle ha, og så glemmer man det man egentlig kom dit for.

Men idag husket jeg det jeg skulle ha, pluss litt til. Jeg hadde lovet en fotoramme, måtte ha batterier, lys er aldri å forakte og så det viktigste prinsessekaker til bursdag.
Vi har nemlig snart en 7 åring i huset.

Denne rammen har vi ventet på. Eller, lillemann i hus har ønsket seg bilde med superhelter. Så da ordner vi det. Mormor ordnet bilde, mamma ramme og Fredrik hang opp. Fin fordeling synes Neo.

Han fikk også litt til...

Jeg synes disse stolknaggene er så kule!

Så her henger det viktigste. 3 av favorittdraktene. I kista på gulvet florerer det med kostymer.

Sånn ble det i gangen. Litt endringer her også. Jeg elsker pynt. ❤

Dette er vårt soverom. Endelig hyller, og et sted å henge morgenkåpen min.

Og så skal jo lille baby bo litt her inne hos oss, så da ble det jo selvfølgelig litt bamser. Noe jeg ikke synes er feil i det hele tatt, da jeg elsker disse bamsene.

Nå er det filmtid. Vi blogges!

Ikke for vre frekk, men...

Unnskyld, ikke for å være frekk, men du har lagt på deg ganske mye.

Dette er en sånn koselig setning folk slenger ut av seg i tide, og egentlig bare mest, i utide.
For når er den innledningen til en samtale noe hyggelig?

Når folk sier eller skriver ting som;
Ikke for å være slem, men..
Ikke for å være dust, men..
Ikke for å være frekk, men..

Da er det stort sett noe frekt som faktisk kommer ut av munnen deres.
For man starter jo ikke en samtale med dette med mindre det var et MEN til å begynne med. Noe som svært sjelden er en god ting.
Jeg har fått mange av disse før-setningene og hver eneste gang er resultatet av kommentaren, setningen eller meningen noe som kanskje ikke burde vært sagt.
For når ble det normalt å vike fra; Hvis ikke du har noe pent å si, så ikke si det..

Nå skal ALLE få ytre alt de måtte ha på hjertet, selv om meningen deres egentlig burde vært holdt for dem selv. Jeg er så lei av den frekke, ikke for å være frekk-greia. For den er jo frekk! Den bare forbereder deg på at den er frekk. Så da er liksom alt greit? NEI!
For det er ikke alt man har på hjerte som bør sies hele tiden. Man kan faktisk holde seg for god noen ganger. Prøv det en gang, så kanskje folk liker deg, for a change?

Om du i det minste skal være frekk og slem, så slutt å si at du ikke er det. For det er det eneste du er om du legger til den setningen, et bevis på at det som kommer ut av munnen deres er slemt. Hver gang. Den tar ikke feil. Da hadde du ikke startet sånn i utgangspunktet.

Sånn, dagens lille solstreif fra meg.
Ikke for å være frekk, men de som ikke er enig - er stort sett de frekkeste 😏